Spørsmålet om det gamle Egypts utviklingsnivå er et omstridt spørsmål. Mange mennesker har stilt spørsmål ved om denne storslåtte sivilisasjonen, en som er rost for sin arkitektur, litteratur, matematikk og kunst, faktisk var så avansert som den anses i dag. Fra å undersøke disse aspektene av samfunnet, er det klart at det gamle Egypt absolutt var ganske avansert for sin tid, men det er viktig å forstå hvordan dette nivået av fremgang ble oppnådd.
Først og fremst hadde gamle egyptere et grep om grunnleggende vitenskaper som tillot dem å trives og utvikle seg i tusenvis av år. Nilen gjorde vanning og transitt av varer og mennesker mulig, noe som igjen muliggjorde økonomisk vekst og oppblomstring. Gamle egyptere var også raske til å utvikle nye teknologier for å overleve, for eksempel et komplekst vanningssystem for jordbruk og fremskritt innen murverk, som gjorde dem i stand til å bygge ruvende monumenter til gudene. Mest bemerkelsesverdig hadde de en dyp forståelse av stjernene og deres bevegelser – slik at de kunne identifisere når de skulle plante avlinger, den beste tiden for navigering, og være i stand til å kartlegge sin egen skjebne.
En like viktig faktor for fremgangen til det gamle Egypt var dens velorganiserte regjering og sosiale struktur. Faraoer, eller konger, ble sett på som guddommelige herskere som styrte gjennom guddommelig visdom, mens lavere administratorer håndterte mindre oppgaver som skatt og militære saker. Dette styresystemet tillot juridisk og sosial stabilitet, samtidig som egypterne kunne lagre informasjon og ideer fra en generasjon til den neste. Et slikt system gjorde det mulig for egypterne å bli et mektig imperium og et fyrtårn for læring for regionen.
Selv om gamle egyptere hadde en sterk forståelse av vitenskap og hadde et komplekst styresystem og sosial struktur, hvilke andre faktorer gjør dem så avanserte som de anses? Det er absolutt vanskelig å svare på uten å forstå den kulturelle dynamikken i det gamle Egypt. Egypterne utviklet sin egen forfatterskap og litteratur som tillot dem å uttrykke ideene sine og ga en plattform for bevaring av tradisjonelle verdier. I tillegg hadde de en intellektuell klasse, med velutdannede skriftlærde som samlet og tolket kunnskap til tilgjengelig form. Disse to aspektene kombinert gjorde det mulig å fremme astronomi, hieroglyfer, medisin, geometri, beregninger og mange flere studieretninger.
Fremskrittet til de gamle egypterne var uten tvil deres evne til å være selvforsynt og forbli relativt uendret i en så lang periode. Gamle egyptere hadde kapasitet til å lage sin egen mat, bolig, klær og verktøy; dette tillot dem å dyrke sin livsstil med langt mindre forstyrrelser enn andre samfunn måtte tåle. Dette stabilitets- og organiseringsnivået gjorde dem mer avanserte enn deres samtidige, og gjorde dem i noen tilfeller i stand til å utvikle fremskritt innen teknologi også.
Det gamle Egypt var en mektig sivilisasjon, etter å ha gjort mange fremskritt innen politikk, vitenskap og kunst. De var godt rustet til å overleve og blomstre i tusenvis av år, og deres kunnskap og prestasjoner gjorde dem til et lysende eksempel for mange samfunn etter dem. Avslutningsvis var det gamle Egypt en svært avansert sivilisasjon for sin tid, og mange av deres prestasjoner står fortsatt den dag i dag.
Religiøst system i det gamle Egypt
Det religiøse systemet i det gamle Egypt var komplekst, og dreide seg ofte om polyteisme. Gamle egyptere hadde hundrevis av guder, som hver hadde forskjellige roller og funksjoner i samfunnet deres. Noen av de store gudene inkluderte Ra, som symboliserte solen, Osiris, guden etter døden, og Hathor, som representerte kjærlighet og skjønnhet. Polyteisme tillot de gamle egypterne å forklare naturfenomener og gi mening til hverdagen deres.
Det viktigste senteret for religiøs tilbedelse var Amun-Ra-tempelet i Theben. Her ville farao lede forseggjorte seremonier for å blidgjøre gudene for deres beskyttelse og velstand. Innfødte i Egypt trodde at faraoene var guder selv, og det var deres plikt å sørge for at gudene var fornøyd. Til sammenligning fant en mye mindre form for tilbedelse sted i hjemmene, hvor det ble gitt offer og bønner til gudene.
Foruten templer og hjem for tilbedelse, var det gamle Egypt oversådd med helligdommer og statuer dedikert til gudene. Å legemliggjøre gudene ble sett på som en måte å motta guddommelig beskyttelse og svar på bønner, og dermed skape et trossystem som fokuserte på gudenes overnaturlige krefter.
Et interessant aspekt ved det gamle egyptiske religiøse systemet var deres tro på døden og livet etter døden. Egypterne trodde at døden bare var en passasje til den andre siden, og kroppene deres ble mumifisert for reisen etter døden som skulle komme. Denne troen på livet etter døden førte til utviklingen av graver, hvor monumenter og forseggjorte malerier ble laget. Det antas at disse gravene, i tillegg til religiøs tilbedelse, var en måte for egypterne å vise takknemlighet og ærbødighet overfor sine guder.
Avslutningsvis var det religiøse systemet i det gamle Egypt svært komplekst og sofistikert. Gjennom intrikate statuer og monumenter, forseggjorte seremonier og intrikate graver, kunne gamle egyptere vise sin takknemlighet og tro på sine guder. Selv om dette trossystemet hjalp egypterne til å forklare naturfenomener og føre et mer meningsfylt liv, er overtroen i det gamle Egypt fortsatt et mysterium den dag i dag.
Kunst og utdanning
Gamle egyptere var svært kunnskapsrike og var også godt kjent for sin kreativitet innen kunst og utdanning. Så tidlig som i 3000 f.Kr. produserte gamle egyptere allerede kunstverk som malerier, skulpturer og utvalgte smykker. Gamle egyptere hadde også et velutviklet skriftsystem kjent som hieroglyfer, som ble brukt til å tjene en rekke funksjoner som å sende meldinger, føre opptegnelser og skrive litteratur.
Ikke bare verdsatte gamle egyptere kunst og litteratur, men de verdsatte også utdanning. Faktisk ble utdanning sett på som nøkkelen til suksess i det gamle Egypt og var nært knyttet til ens sosiale status. På denne tiden ble det meste av kunnskapen overført muntlig, med skriftlærde som tjente som historikere og utvekslet ideer med hverandre. Denne følelsen av kunnskapsutveksling ble ytterligere forsterket i templene og templenes skoler, der yppersteprester og skriftlærde underviste den yngre generasjonen.
Til tross for det faktum at gamle egyptere hadde tilgang til et bredt spekter av skriftlig materiale, var svært få av dem faktisk litterære. Bare medlemmer av aristokratiet og noen borgere i lavere klasse hadde tilgang til utdanning på grunn av økonomiske begrensninger. Som et resultat ble de fleste av de utdannede menneskene funnet i templene, der læring var fokusert på religion og religiøse tekster. Her ble skriftlærde undervist i det grunnleggende innen skriving og matematikk, og skrev for ulike prosjekter som ingeniørfag og konstruksjon.
Alt i alt kan prestasjonene til de gamle egypterne ikke overvurderes. Kunsten og litteraturen deres ga en plattform for fremtidige sivilisasjoner å bygge videre på, mens deres utdannelse og kunnskap holdt samfunnet deres fra stagnasjon. Selv om samfunnet deres var relativt stillestående på grunn av økonomiske begrensninger, hadde gamle egyptere en ukuelig ånd og kunnskapstørst som overlevde århundrene.
Krigføring
Historien om krigføring i det gamle Egypt er noe av et mysterium. De gamle egypterne var utrolig dyktige i krigføring og utviklet avanserte taktikker for å effektivt bekjempe motstanderne. De fleste konfliktene ble utkjempet mot egypternes naboland, som nubierne, libyerne og syrere.
Basert på arkeologiske bevis, viste de gamle egypterne frem en mengde våpen i arsenalene sine, alt fra sverd og spyd til piler og sprettert. Mange av disse våpnene ble laget med ekspertise av bronse, kobber og stein, og noen enda mer av jern, som var et sjeldent metall på denne tiden. Det er også bevis som tyder på at de gamle egypterne til og med brukte vogner i krigføring, noe som gjorde at de raskt kunne krysse terreng og være mer mobile.
Når det gjelder strategi, hadde gamle egyptere et organisert system for krigføring som sikret suksess i kamp. Kommandører og offiserer hadde ansvaret for å koordinere enheter, og en general hadde tilsyn med alle aspekter av krigen. Dette kommandosystemet gjorde at kommandokjeden ble respektert, og ledere var klar over omstendighetene på slagmarken.
Gamle egyptere var også godt klar over viktigheten av strategisk posisjonering i kamp, som igjen tillot dem å utnytte våpnene sine bedre. Terrenget og været spilte en stor rolle i kamper, så krigerne var klar over hvordan miljøet deres kunne påvirke dem.
Selv om egypterne kunne være harde når det kom til krigføring, var de også uhyre diplomatiske. Faraoer brukte egypternes rikdom til å betale for fredsavtaler, som i noen tilfeller viste seg å være mer vellykket enn militære handlinger. Til syvende og sist så gamle egyptere krigføring som bare en siste utvei, en idé som var balansert med diplomati og forsvar.
Arv
Som en sivilisasjon som blomstret i tusenvis av år, er arven fra den gamle egypteren fortsatt sett i den moderne verden i dag. Det gamle Egypts syn på vitenskap, religion, kunst, regjering, språk og musikk var med på å forme verden vi lever i i dag.
Når det gjelder vitenskap og matematikk, har egypterne gjort bemerkelsesverdige prestasjoner som å nøyaktig forutsi den årlige flom av Nilen, lage en 365-dagers kalender og utvikle en måleenhet for landet deres. I kunsten har deres skulpturer, malerier og hieroglyfer inspirert kreative verk i århundrer fremover.
Språket og religionen i det gamle Egypt har også hatt stor innflytelse. Gamle egyptere var noen av de første menneskene som brukte et skriftspråk, og dette språket ble brukt til å uttrykke deres religiøse tro. Som nevnt før trodde egypterne på et polyteistisk system og hadde en dyp ærbødighet for gudene sine. Den tradisjonen ser man fortsatt i moderne religioner, både i Midtøsten og andre steder.
Arven fra det gamle Egypt sees ikke bare i kunst og vitenskap, men også i dets politikk og regjering. Egypt var et av de eldste og største imperiene i verden, som varte rundt 3000 år og med et område som dekket deler av Midtøsten og Nord-Afrika. Dette imperiet var grunnlaget for mange av de politiske systemene som fortsatt sees i verden i dag, for eksempel ideen om et arvelig monarki.
Samlet sett har arven fra det gamle Egypt vært enormt innflytelsesrik på verden vi lever i i dag. Fra deres vitenskap og matematikk til deres religiøse tro og politikk, har det gamle Egypt satt et varig avtrykk på vår verden.
